Om Gjøvik SK‎ > ‎

Et historikk tilbakeblikk fram til i dag

Organisert svømming foregikk i Mjøsa på begynnelsen av 1900-tallet og Gjøvik Svømmeklubb ble stiftet i 9. august 1934. 
Det var årlig svømmestevner på Fastland til langt ut i 60-åra som var en gyllen periode med mange Norgesmestere. 
I 70-åra gikk det tråere med manglende oppslutning og tyngende halleier, mens det tok seg opp igjen i 80-åra med nye mestere og videre inn på 90-tallet med mange nye medlemmer og nye gode prestasjoner på 2000-tallet fram til i dag. 

Oversikt på de NM-medaljene klubbens svømmere har sikret seg, samt medaljer og plasseringer i både NM og finalene i Årsmønstring (ÅM) finner du under Stevneresultat. Og både historiske og nyere bilder ser du på facebook.com/gjoviksk

Tidligere klubbmedlemmer eller andre som kjenner klubbens eldre historie må gjerne kontakte Gjøvik SK– for å rette opp eventuelle feil eller komme med supplerende historisk innsikt…

Historiene til nå  …


De første åra

Det første svømmestevnet i Gjøvik ble arrangert 9. august 1908, og det omfattet både svømming, stup og livredning. Lokalavisa skrev at det var flere hundre mennesker til stede, hornmusikken spilte, været var strålende og at det var en festdag ved havna. Foranledningen var et svømmekurs med 100 elever, ledet av svømmelærer Berg.

Tidlig på 1900-tallet var svømmelærer Walberg en autoritet i svømmemiljøet. Han avholdt svømme- og livredningskurs. Temperaturen i Mjøsvannet var 11-18 grader. I 1929 rapporterte lokalavisa at 66 ble erklært svømmedyktige, hvorav fem damer.

Gjøvik Svømmeklubb ble stiftet mandag 13. august 1934. På stiftelsesmøtet på Kafé Fønix møtte det fram ca 90 interesserte, og Arvid Baggethun ledet møtet. Utkast til lover for klubben ble opplest og vedtatt. Klubben fikk straks 70 medlemmer og den første lederen ble Frithjof Johansen. Med seg i det første styret i klubben hadde han Harald Ingvaldsen, Erling Amundsen, I. Leivstad og Lønstad.

De først trenerne, sommeren 1935, het Sletteland og Alf Sørensen. 21.j uli besøkte Oslo-klubben Speed Gjøvik med en oppvisnings-tropp. Klubben arrangerte også noen mindre stevner. I kretsmesterskapet det året gikk samtlige titler, uten om en, til Gjøvik Svømmeklubb.

Hver sommer de første årene arrangerte klubben 2-3 stevner i Hovdetjernet (nå kjent som Fastland), den gang et av landets flotteste utendørsanlegg, og klubbens svømmere deltok på stevner i og utenfor kretsen. Det første større stevnet klubben arrangerte var Østlandsmesterskapet 12-13. august 1939. Klubben var stolte av å kunne vise fram det unike anlegget. En av klubbens svømmere,   Henry Ringen, ble mester på 200 m fri med tiden 2.40,7.

En annen svømmer som hevdet seg var Olaf ”Laffen” Christensen – en suveren brystsvømmer som kunne konkurrere med landet beste svømmere. Han hjalp også til med treningen av de yngre i klubben - og ble etter hvert administratoren i klubben.

Svømming over Mjøsa fra Gjøvik til Mengshol var lenge en vanlig konkurranse. Med fellesstart, førstemann over hadde vunnet. Og den som holdt rekorden var høyt respektert. Distansen var 2 275 meter. Rundt 1930 lå rekorden på 56 minutter, men i 1934 satte Christensen ny bestenotering på 47.55, til tross for at det ble rapportert en del kalde strømninger midt ute i fjorden. Da Henry Ringen vant i 1936 holdt vannet bare 14 grader. Ringen ble for øvrig kjent under navnet ”Mjøssvømmeren” fordi han en gang etter først å ha svømt fra Gjøvik til Mengshol bestemte seg for svømme tilbake over Mjøsa for å spare ferjebilletten på 20 øre...





1945 – 1960

Under 2. verdenskrig lå klubbens virksomhet nede. Men på generalforsamlingen 9. april 1946 uttalte imidlertid styret at målet var å gjenreise klubben i løpet av sesongen. Det ble søkt Norges Svømmeforbund om trener og mange unge sluttet opp om svømmingen. I spissen for dem var Rolf Schonhowd, en ung svømmer som etter hvert tok for seg av Ringens og Christensens kretsrekorder fra før krigen.

Gjøvik Svømmeklubb arrangerte NM i svømming i Hovdetjernet (nå kjent som Fastland) i 1947. Den gang omfattet mesterskapet både svømming, stup og vannpolo. På finaledagen samlet det seg imponerende 2 500 mennesker – trolig en uslåelig publikumsrekord i Norge! Det nye stupetårnet ble tatt i bruk og svømmeanlegget ble omtalt som det beste i landet.

Under mesterskapet i 1947 sikret Henry Ringen den første NM-medaljen til Gjøvik svømmeklubb – med bronse på 1500 m fri, tid 23.51,2. Ringen vant også hele fem Østlandsmesterskap i løpet av sin svømmekarriere.



Under en tilstelning på Hovdetoppen i 1949, ble Olaf Christensen overrakt Norges Svømmeforbunds diplom for hans store arbeid for svømmesporten.

Gjøvik Svømmeklubb høstet mange lovord for sine svømmearrangement etter krigen. ”Hvert år må det kunne legges større inter-nasjonale stevner til Hovdetjernet” skrev enkelte i pressa. Vannpolo var en av attraksjonene som trakk mest folk. Til landskampen mellom Norge og England i 1949 kom det igjen 2 500 tilskuere. Flere landskamper fulgte.

I siste halvdel av 50-tallet benyttet Gjøviksvømmerne seg av svømmehallen på nye Strand hotell og svømmehallen ved den høgere allmennskolen - Gjøvik gymnas (nå kjent som Gjøvik videregående skole). Også vannpolo ble tatt opp som aktivitet i klubben – med NM-deltakelse.









De gylne 60-åra

60-tallet ble innledet med Nordisk mesterskap i svømming for juniorer i Hovdetjernet. Over de to dagene arrangementet pågikk overvar nesten 4000 tilskuere mesterskapet. Historien sier imidlertid at det skulle vært avlyst – da vannet ikke holdt mer enn rundt 12 grader første dag! Oppmarsjen og Gjøvik guttemusikkorps begeistret mange.

Gjøvik Svømmeklubb markerte seg som en av landets beste svømmeklubber i første del av 60-tallet. Reidar Halvorsen ble den første norgesmesteren i Gjøvik Svømmeklubb, med seier på 100 m bryst ved NM utendørs i Sandefjord i 1961. Bjørn Aamodt sikret deretter dobbeltseier til Gjøvik, bak Halvorsen, på brystøvelser både i 1962 og 1963. Jarl Tunold-Hanssen tok gull på 100 m butterfly i 1964 og var etter dette den dominerende Gjøviksvømmeren resten av tiåret.

Andre Gjøviksvømmere som var med og sikret Gjøvik flere NM-gull på flere stafetter var Per Evensen, Jan Aubert, Bjørn Gjørvad og Rolf Schonhowd. Gjøviksvømmerne fikk delta på både landskamper, internasjonale mesterskap og de satte flere norske rekorder. Jentene begynte også å hevde seg. Siri Simonsen kvalifiserte seg til landsfinalen i Trondheim i 1964.

På tross av dette begynte klubben fra midten av 60-tallet å slite. Klubben hadde i flere år forsøkt å skaffe seg gunstigere treningsmuligheter, både økonomisk og rent praktisk mht. treningstimer. En opplevd uvilje mht. til å legge til rette for klubbens virksomhet, resulterte i at klubbens rekruttering stoppet opp. Klubben så ikke lyst på framtida, bl.a. fordi det ikke så ut til at det ville bli bygd noen innendørs svømmehall i Gjøvik med det første. Klubben håpet imidlertid på å oppnå en avtale om treningstimer i svømmehallen på 25 m som det skulle startes bygging av på Raufoss i 1964.

21.august 1966 ble den tradisjonsrike Sundsvømmingen over Mjøsa tatt opp igjen. En vanntemperatur på 12 grader hindret ikke Jarl Tunold-Hanssen i sette ny rekord på den lengste distansen på ca 5 km – fra Vingrom kapell, med tiden 1.17,07.

I 1966 trente klubben gratis to ganger i uka i badet i Hunndalen og hver tirsdag på Raufoss. Klubben sa imidlertid opp bruken av Hunndalen på grunn av manglende treningsoppslutning og begynte å satse på trening i svømmehallen på Gjøvik gymnas igjen.

Klubbens økonomiske situasjon svingte. I 1967 klarte ikke klubben å dekke utgiftene til trening med medlemskort og treningsinntekter. Treningen på Raufoss ble sagt opp. Klubben håpte av de unge ville komme til trening på Gjøvik gymnas. Jarl Tunold-Hanssen tok over treningen etter Kjell Amundsen og hadde treningene i flere år. Klubben var imidlertid klar over de vanskelige treningsforholdene, og det ble påpekt at andre klubber med svømmehaller på  25 m fikk fram svømmere som distanserte svømmerne i Gjøvik. I kretsen dominerte således svømmerne fra Raufoss og Lillehammer. Gjøvik Idrettsforening satte etter dette opp svømmehall som nr. 1 i sin innstilling til Idrettens kontaktutvalg, men nådde ikke opp i forhold til flere forslagene om gressbaner for fotballen.

På slutten av 60-tallet var klubbens økonomi fortsatt svak. Foreninger som leide av Gjøvik kommune hadde fått innført gratis leie, men siden svømmeklubben leide hall av Oppland fylkeskommune på Gjøvik gymnas, kom ikke klubben under denne ordningen.


De vanskelige 70-åra

På begynnelsen av 1970-årene ble det bygd to 25 m haller bygd i Gjøvik – Gjøvik Svømmehall (i ”Røverdalen”) inne i fjell øverst i Storgata (nå kjent som Gjøvik Olympiske Fjellhall) og Tranberghallen ved Bjørnsveen ungdomsskole og Fredheim skole. Anleggsmessig syntes forholdene godt tilrettelagt for svømming. Da Gjøvik Svømmehall sto ferdig i 1974 var det en av verdens første svømmehaller i fjell.

1970-årene ble likevel vanskelige år for Gjøvik Svømmeklubb. En manglende oppslutning om de innkalte årsmøtene og rundt drift av klubben, tolket styret i 1974 som manglende interesse fra svømmernes foreldre for den aktiviteten som ble drevet. Styrets medlemmer hadde selv ikke lenger barn som drev med svømming. 

På grunn av økte leiekostnader for trening i det nye 25 m-bassenget Tranberghallen, besluttet styret i 1974 å innstille treningen for ikke å tømme klubbens kasse helt! Men selv om klubbens aktive del ble stanset opp, fortsatte styret for å ivareta klubbens økonomiske interesser i forhold til kravet om redusert leie i Tranberghallen – og for at klubben ikke skulle bli nedlagt. Fire stille år fulgte …

Det hvilende styret signaliserte at om foreldre tok nytt initiativ, og så snart trening var kommet i gang og nytt styre var valgt, ville det trekke seg tilbake og overlate klubben og dens midler til det nye styret.

I forbindelse med nedlegging av Gjøvik Idrettsforening høsten 1977, søkte klubben Oppland Idrettskretsen om midler til prøvedrift/ trening for om å få til ny aktivitet. Søknaden ble innvilget og 2000 kr ble stilt til disposisjon. Kort etter ble det fra forelderhold tatt initiativ til ny treningsaktivitet - med igangsettingsmøte 31. januar og seinere generalforsamling 11.april 1978. Det gamle styret ønsket det nye styret, ledet av Bjørn Gjørvad, lykke til med den store oppgaven: å lede klubben fram til samme topp og bredde som den hadde i 60-åra.

Etter den nye oppstarten hadde klubben etter en tid 25-30 aktive som deltok på treningskveldene i Tranberghallen onsdag og fredag.  Ut over det rent sportslige ble det lagt opp til aktiviteter utenfor svømmehallen for å spleise sammen klubben – og for å skaffe klubben inntekter. Eksempler på tiltak var juletresalg, rydding av kraftlinjer, kaffe- og kakesalg under egne stevner, diskotek og bingo.


1980-åra

Fra 1980 begynte Gjøvik Svømmeklubb med trening også i Gjøvik Svømmehall for de mest lovende, ledet av Kjell Amundsen. 
Og klubben kom i gang med både dommer- og trenerkurs. Cathrine Gjefle, Kjell Johnsen og Bjørn Dahlby var av de som tok B-trenerkurs. Treningstilbudet i klubben økte så etter hvert til to kvelder i Kopperudbadet på Kopperud skole, to kvelder i Tranberghallen, samt to kvelder i Gjøvik Svømmehall.

Svømmere som hevdet seg og profilerte klubben utover på 80-tallet var bl.a. Anne Pernille Johnsen, fulgt av Rita Jostad og senere Ragnhild Engen på jentesida, og med Knut I. Kjelsrud og Rune Carlsen som to av gutta. Johnsen og Jostad hentet etter hvert gull og sølv fra både landsfinaler for aldersbestemte klasser (UM) og senere NM junior. Gullet til Anne Pernille Johnsen under NM junior i 1983 var det første som ble tatt av en jentesvømmer i klubben. Optimismen og aktiviteten i klubben var stor.

Gjøvik Svømmeklubb markerte sitt 50-års jubileum i 1984. Sammen med tidlige aktive arrangerte klubben ”sommershow” på Fastland. Av overskuddet ble det kjøpt inn ei klokke, som gave til Gjøvik kommune, til bruk på Fastland. Og i samarbeid med froskemannsklubben ble det laget til førjulsmoro i Gjøvik Svømmehall. Dette året ble det også ”Barnas Svømmeskole” startet i Kopperudbadet på Kopperud skole.

Mot slutten av tiåret gikk de beste Gjøviksvømmerne over fra moderklubben og inn i paraplyklubben Mjøssvømmerne - sammen med de beste svømmerne i Hamar og ellers rundt Mjøsa. Den økte treningssatsingen ble særlig knyttet til 50 m tilbudet i Ankerskogen på Hamar.


1990-åra og NM kortbane på Gjøvik i 2000

På 1990-tallet var det klubbens jenter som hevdet seg best. I årsklassene 1981-1983 hentet alle de ledende jentene hjem kretsmestertitler. Og Mari Undeli tok gull fra NM junior i 1992. På guttesiden var Erik Johnsen den svømmeren som hevdet seg i norgestoppen, men en skade satte ham dessverre tilbake. Senere nådde han norgestoppen innenfor triatlon.

Gjøvik Svømmehall blir igjen en populær stevnearena på 90-tallet, noe om det store deltakelsen på klubbens to årlige svømmestevne gjenspeiler. Røversvømmen var et attraktivt stevne.

Andre etterspurte tilbud i klubben var babysvømming og plaskekurs i Tranberghallen fra 1996. Etterspørselen var så stor at kursene for neste sesong nærmest var fulltegnet året før. Dyktig instruktør helt fra starten og fram til i dag har vært Lene Berget Bjerke.

Tillitsmannsarbeidet rundt driften av klubben stilnet av mot slutten av tiåret. Lederen ved årtusenskiftet, Arne Haugen, støttet av kona Inger Lise, så imidlertid optimistisk framover og mente at NM kortbane på Gjøvik i mars 2000 ville gi ny stimulans for den lokale svømmeaktiviteten. Tanken om å få satt opp et 50 m basseng i aluminium inne i den olympiske fjellhallen for å arrangere EM i svømming i Gjøvik var oppe, men er ikke blitt fulgt opp.

Gjøvik Svømmeklubb arrangerte NM kortbane i mars 2000. Klubben stilte da kun med et stafettlag på jentesiden – på 4x100 m fri. De ”gamle” veteranene i klubben stilte igjen opp og sørget for at klubben klarte å avvikle et flott mesterskap. Bjørn Aamodt var stevneleder, støttet av bl.a. veteranene Tore Øderud, Rolf Schonhowd, Bjørn Gjørvad og Jarl Tunold-Hanssen, med Rita Jostad (Midthaug) som seremonimester.


2000-tallet og fram til i dag

I de seinere åra har igjen svømmemiljøet i Gjøvik blomstret. Dette ikke minst takket være iraneren Hamid Reza Zarei. Han kom til Norge som flyktning og asylsøker på slutten av 1990-tallet. Svømming var en av hans interesser. Daværende leder Arne Haugen trakk raskt inn Zarei som klubbens trener. Og interesserte foreldre ble med Haugen i et nytt interimstyre - for deretter igjen å danne et ordinært nytt styre.

Klubbens 70-års jubileum i 2004 ble markert med en enkel samling for dagens svømmere og ledere på Høgskolen i Gjøvik. En egen jubileumssekk ble delt ut til samtlige frammøte. Leder Iver E. Jensen trakk fram litt av klubbens historie.

Klubben har en vei å gå for og få fram svømmere av det kaliber tidligere tider har gitt. Fortsatt er det veteranen Jarl Tunold-Hanssen som er klubbens ”flaggskip” – med en rekke medaljer fra flere NM masters. Blant de aktive til forholdsvis nylig var Bjørn Emil Evensen som gikk foran, med seier i det prestisjetunge Nordsjøstevnet og gull på 100 m butterfly i 15-årsklassen i finalen i Norges Svømmeforbunds årlige årsklassemønstring (ÅMØ). Magnus Smestad Aamodt har også fulgt opp. På jentesiden har Tone Wold Eriksrud dominert lokalt. Flere talenter har fulgt etter - og kan om de fortsetter framgangen igjen markere klubben nasjonalt. Representanter for de unge talentene har vært bl.a. Sebastian Ivan Hansen på guttesiden og Rebecca Karlsson på jentesiden. Arsham Zarei har de to siste åra deltatt i flere Norges-mesterskap, både kort- og langbane. Og det gror godt blant de yngre svømmerne med god deltakelse på LÅMØ, årsklasse-mønstring for Østlandet.

I 2009 feiret Gjøvik Svømmeklubb sitt 75-årsjubileum - med Fjellsvøm som jubileumsstevne. Landsstevnet for utviklingshemmede 2009 ble tildelt klubben av Norges Svømmeforbund - og stevnet ble avviklet med suksess. Etter oppstarten av det tilrettelagte svømmetilbudet for barn og voksne med utviklingshemming i 2006, har flere svømmere gjort det sterkt. Ruben Skjerva hentet hjem hele fire gull på Landsstevnet i 2012.

Gjøvik kommune har i dag bidratt til å legge de anleggsmessige forholdene til rette – med oppussing av alle de svømmebassenger klubben i dag benytter: Tranberghallen, Fjellhallen og Kopperudbadet. Det er derimot utfordringer i Fjellhallen og kanskje Gjøvik kommune burde se litt til andre sida, for på Ankerskogen bygges det. Det finnes heller ikke et eget terapibad i kommunen. For klubben er det utfordringer økonomisk - med høye leieutgifter som utgjør en tredel av kostnadene til klubben. For første gang og etter lang politisk påvirkning, ble halleie redusert noe fra midten av 2012. Men Gjøvik-politikerne har fortsatt en lang veg å gå for å legge til rette for gode svømmeaktiviteter for barn, ungdom og voksne


Bredden i klubbens aktivitet og oppslutning har trolig aldri vært større. I dag omfatter tilbudet Babysvømming, Svømmeskolen for både barn og voksne og Svømmetrening med grupper for svømmere på ulike nivåer, fra minikrutter/rekrutter til elitesvømmere og tilrettelagt for barn og voksne med utviklingshemming – og snart kommer kanskje også tilbud om småbarnssvømming. Klubbens tradisjonelt to årlige svømmestevner har i flere år vært inne på terminlista til Norges Svømmeforbund – Gjøvik Open på våren og Fjellsvøm på høsten.

Fortsatt møtes mange av klubbens storsvømmere fra 60-tallet – i dag som mastersvømmere hver torsdag i Fjellhallen. Den sosiale faktoren er høy og det mimres om fortidas storhet og prestasjoner. Vi inviterer Gjøvik kommune til å tenke stort for å legge til rette for nye storheter fra Gjøvikregionen !





Kilder : NM-avisa år 2000, Jubileumsmelding fra Gjøvik Idrettsråd 1946, Gjøvik SK sine årsmeldinger


NAVN FRA HISTORIA

Klubbens ledere

1934 – 1935    Frithjof Johansen
1937 – 1938    Steinar Haugen-Flermoe
1939                  Frithjof Johansen
1945 – 1946    Frithjof Johansen
 ?                        Olaf Christensen
1963 – 1966    Rolf Schonhowd
1967 – 1969    Jarl Tunold-Hanssen
1970 – 1976    Bjørn Aamodt
1977 – 1981    Bjørn Gjørvad
1982 – 1984    Leif Ringen
1985 – ?           Rigmor Jostad
2001                  Arne Haugen
2002 – 2005    Iver Eugen Jensen
2006                  Hilde Hauvik Helgesen
2007 – 2008    Rune Aamodt
2009 – 2011    Åsmund Dybvik
2011 -  nå         Jan Dragnes


Klubbens hovedtrenere

1935 – Sletteland og Alf Sørensen
Rolf Schonhowd
Per Zakken Brekke
1963 – 1966 Kjell Amundsen
1967 – Jarl Tunold-Hanssen
Kjell Johnsen
Jarl Tunold-Hanssen
1999 – Hamid Reza Zarei


Klubbens nasjonale gullmedaljevinnere

NM Masters: Jarl Tunold-Hanssen – en rekke gull i 2000, 2002, 2003, 2006
NM Senior: Reidar Halvorsen – 200 m bryst 1961, 200 m bryst 1962, 100 m bryst 1963
NM Senior: Jarl Tunold-Hanssen – 100m butterfly 1964,
NM Junior: Anne Pernille Johnsen – 200m bryst 1983, 400 m medley 1984
UM, finale: Anne Pernille Johnsen – Rita Jostad – 100m bryst 1983
Mari Undeli – ? 1992 
ÅM, finale: Bjørn Emil Evensen – 100m butterfly, 15 år 2006


Klubbens medlemstall*

1964 : 36 medlemmer (9 voksne, 18 barn, 9 passive)
1966 : 42 medlemmer (12 voksne, 16 barn, 14 passive)
1967 : 40 medlemmer (8 voksne, 20 barn, 12 passive)
1968 : 36 medlemmer (1 voksen, 30 barn, 5 passive)
1969 : 58 medlemmer (5 voksne, 45 barn, 8 passive)
1979 : 25 familiemedlemskap (inkludert aktive) og ytterligere 7 aktive
1980 : 39 aktive og 8 passive
1984 : 54 aktive og 18 passive
1985 : 42 aktive og 19 passive
1986 : 54 aktive og 17 passive
2004 : 310 medlemmer
2005 : 381 medlemmer
2006: 322 medlemmer
2007: 504 medlemmer
2008: 463 medlemmer
2009: 492 medlemmer
2010: 471 medlemmer
2011: 414 medlemmer
2012: 369 medlemmer

* Fra ulike årsmeldinger